Arkiv for2021

av: Dagfinn Grøttå

Julen 1965, var jeg kokk ombord på minesveiper KNM Utla. Det var ikke min første jul hjemmefra, men denne julen var likevel litt spesiell.

Å ligge ved Kai, bare noen timer fra mitt hjem, og likevel ikke kunne ta kontakt med mine kjære.
Vi var ikke fullt mannskap om bord, men tradisjonell jul skulle det bli likevel.

Pinnekjøtt fra Voss hadde jeg fått fatt i, også vossakorv og julepølse. Svineribbe måtte også til, det skulle ikke mangle noe.
Riskrem og rød saus vart laget noen dager tidligere.

Middagen vart inntatt i stillhet. Vi hadde vel våre tanker vi som passet på fedrelandet den julaften.
Litt snaps ble det senere på kvelden, gode historier ble fortalt og noen tårer ble tørket.

Ønsker alle Altavenner en God og fredfull Jul

^{av Dagfinn Grøttå}

Mitt første møte med, den gang KNM ALTA var i 1999. Jeg var på vei til Hamar for å feire 4 års dagen til ett av mine barnebarn.
Turen gikk fra Selje, ytterst ved stadthavet, over Strynefjellet og nedover Gudbrandsdalen.

Det var fredag, og på radioen hørte jeg programmet, ukeslutt. NRK var ombord på Alta, minesveiperen jeg var med og hentet fra den belgiske marine i 1966, jeg skrudde opp lyden, hysjet på konemor, for dette måtte jeg høre.

Jeg trodde alle sveiperne var hugget forlengst, men her hadde noen ildsjeler tatt tak i den gamle trebåten, også kalt, den Noble Madam, M314 Alta. Jeg bestemte meg da for å kjøre til Oslo på søndag før jeg reiste til Vestlandet.

Åpent skip på søndag. Svein Mogan, Kåre, Svenn Ellefsen, og selvfølgelig Roger, og noen andre som jeg fikk hilse på. Jeg fortalte at jeg hadde vært med å hentet Alta fra Belgia i 66, og nestkommanderende Ellefsen skrev meg inn som medlem den søndagen i 99.

Siden vart det mange turer med Alta, og i korte perioder da jeg kurset meg i Oslo, var Alta mitt hjem.

Noen ganger bodde jeg alene ombord, da var Roger på reis. Jøsen skulle opp 0800 fikk jeg beskjed på, og ned kl 2100.
En kveld fikk jeg besøk ombord, jeg sto inne i byssa og smurte meg en brødskive og hørte noen kom ombord, det var jo sånt som hendte av og til, men plutselig sto det tre stykker i mannskapsmessa som jeg aldri hadde sett før.

Det var tre av byens løse fugler, lettere dopet. Meg enset de ikke før jeg gikk ut i messa å spurte om hva det hadde i tankene. Jeg var litt nervøs, hadde ikke truffet, og vært så nær narkomane, men spurte om det ville ha en kopp kaffi, det var det første jeg kom på.
Over en varm kopp kaffi kom praten igang, og faktisk kunne vi snakke om ting som opptok oss alle.
Julen var et tema, og jeg husker at en av de trodde ikke at han fikk oppleve julen.

Så var besøket slutt. Jeg pustet lettet ut, fulgte de ut på dekk, surret tauet over landgangen, surret og skalket alle luker før jeg bikket.

Den natta sov jeg ikke, vart liggende i køya mi og tenke, og dette diktet ble født da.

Nokons Jul.

Du ser på meg, du er sliten no
du har satt ditt siste skudd
din fortvilelse, din håpløshet
seiret til slutt.

Din vandring gjennom gatene
på jakt etter lykkens rus
den endte her på Karl Johan
forand Kongens hus.

Mot jul, det blei for sterkt for deg
gata var ditt hjem
din lykke var en sprøytespiss
kor er julen henn.

Dine auge ber om trøstende ord
ei hand å holde i
di sjel forlater denne jord
eit liv er forbi.

Det er så lett å trakke feil
på livets lange veg
eit veikryss, ein skilleveg
var forskjellen på deg og meg.

Ta godt vare på kvarandre der ute.

GOD JUL ALTAVENNER.

«Filming om bord på M314 Alta. Vi har hatt celebert besøk av Jarle Andhøy og Robin Bråthu om bord på M314 Alta ved kai på Fagerstrand. Dette i forbindelse med innspilling av en film om Rolf Kristoffersen, en meget ung krigsseiler under den andre verdenskrig.  Det er «GoaliveTV» som filmer for TV produksjonen «Havets helter».

Vi minner om Årsmøte i venneforeningen torsdag 30 september 2021 kl 18:00 Aulaen i Forsvarsmuseet
Husk at du må være medlem for å ha stemmerett

av Dagfinn Grøttå

I 1966 ble jeg beordret sammen med mange andre til å reise til Belgia og hente hjem Alta. Jeg tjenestegjorde som kokk på KNM Utla på den tiden. Først busstur med militær buss fra Haakonsvern til Flesland, der vi fikk en kjapp innføring i fallskjermhopp, 1001 1002 1003 og så dra i snora. Gammelt militærfly en flying boxcar skulle frakte oss til Schiphol i Amsterdam
Med fallskjerm og flytevest entrer vi flyet. Det var og tre sivile som hadde fått haik med oss, men uten fallskjerm og flytevest. Hvis det røde lyset ble tent skulle vi gjøre oss klar for å hoppe ut, men flyverne forsikret oss om at det som oftest gikk bra. Turen tok ca 4,5 timer. Flyet ristet og bråket noe forferdelig og jeg ble sittende å stirre på det røde lyset og håpet det ikke kom på. Da vi landet var det storm og flyet ristet seg ned på bakken. Endelig, av med fallskjerm og flytevest, så ny busstur til Den Helder for å embarkere ombord på det som skulle bli M314 Alta. Båten var full av dritt og øl, det var ikke vi vant med fra den Norske Marine. Da vi ville begynne å shane opp skuta ristet det Belgiske mannskapet på hodet, det var liksom helt unødvendig for dei hadde sprayet kjemikalier over alt for å ta livet av uønskede bakterier. Det var noen fine dager i Den Helder og en høytidelig overrekkelse av Alta fra den Belgiske til den Norske marine. Vi gjorde oss sjøklar for turen hjem og til Haskonsvern. Det var storm i kanalen og jeg hadde satt på slingrejern på byssa, menyen var svinekoteletter, surkål og div. Jeg surret fast steikepannen, meg sjøl og satte i gang, men skjønte fort at dette gikk ikke. Noen av mannskapet satt i messa og ventet på mat da jeg hentet en flaske tran og gikk ut i messa tømte litt tran i en kopp og svelget unna, er det noen andre som vil ha tran spurte jeg? Det blei litt banning, noen brakk seg og gikk under dekk, bare en fra Haugesund satt igjen og ville ha mat. Ikke bra av kokken, men ingen store protester i ettertid. Vi kom oss til Haakonsvern denne gangen også. Er litt i tvil om det var Ostende eller Den Helder, men det betyr lite.