Arkiv for desember 2021

av: Dagfinn Grøttå

Julen 1965, var jeg kokk ombord på minesveiper KNM Utla. Det var ikke min første jul hjemmefra, men denne julen var likevel litt spesiell.

Å ligge ved Kai, bare noen timer fra mitt hjem, og likevel ikke kunne ta kontakt med mine kjære.
Vi var ikke fullt mannskap om bord, men tradisjonell jul skulle det bli likevel.

Pinnekjøtt fra Voss hadde jeg fått fatt i, også vossakorv og julepølse. Svineribbe måtte også til, det skulle ikke mangle noe.
Riskrem og rød saus vart laget noen dager tidligere.

Middagen vart inntatt i stillhet. Vi hadde vel våre tanker vi som passet på fedrelandet den julaften.
Litt snaps ble det senere på kvelden, gode historier ble fortalt og noen tårer ble tørket.

Ønsker alle Altavenner en God og fredfull Jul

^{av Dagfinn Grøttå}

Mitt første møte med, den gang KNM ALTA var i 1999. Jeg var på vei til Hamar for å feire 4 års dagen til ett av mine barnebarn.
Turen gikk fra Selje, ytterst ved stadthavet, over Strynefjellet og nedover Gudbrandsdalen.

Det var fredag, og på radioen hørte jeg programmet, ukeslutt. NRK var ombord på Alta, minesveiperen jeg var med og hentet fra den belgiske marine i 1966, jeg skrudde opp lyden, hysjet på konemor, for dette måtte jeg høre.

Jeg trodde alle sveiperne var hugget forlengst, men her hadde noen ildsjeler tatt tak i den gamle trebåten, også kalt, den Noble Madam, M314 Alta. Jeg bestemte meg da for å kjøre til Oslo på søndag før jeg reiste til Vestlandet.

Åpent skip på søndag. Svein Mogan, Kåre, Svenn Ellefsen, og selvfølgelig Roger, og noen andre som jeg fikk hilse på. Jeg fortalte at jeg hadde vært med å hentet Alta fra Belgia i 66, og nestkommanderende Ellefsen skrev meg inn som medlem den søndagen i 99.

Siden vart det mange turer med Alta, og i korte perioder da jeg kurset meg i Oslo, var Alta mitt hjem.

Noen ganger bodde jeg alene ombord, da var Roger på reis. Jøsen skulle opp 0800 fikk jeg beskjed på, og ned kl 2100.
En kveld fikk jeg besøk ombord, jeg sto inne i byssa og smurte meg en brødskive og hørte noen kom ombord, det var jo sånt som hendte av og til, men plutselig sto det tre stykker i mannskapsmessa som jeg aldri hadde sett før.

Det var tre av byens løse fugler, lettere dopet. Meg enset de ikke før jeg gikk ut i messa å spurte om hva det hadde i tankene. Jeg var litt nervøs, hadde ikke truffet, og vært så nær narkomane, men spurte om det ville ha en kopp kaffi, det var det første jeg kom på.
Over en varm kopp kaffi kom praten igang, og faktisk kunne vi snakke om ting som opptok oss alle.
Julen var et tema, og jeg husker at en av de trodde ikke at han fikk oppleve julen.

Så var besøket slutt. Jeg pustet lettet ut, fulgte de ut på dekk, surret tauet over landgangen, surret og skalket alle luker før jeg bikket.

Den natta sov jeg ikke, vart liggende i køya mi og tenke, og dette diktet ble født da.

Nokons Jul.

Du ser på meg, du er sliten no
du har satt ditt siste skudd
din fortvilelse, din håpløshet
seiret til slutt.

Din vandring gjennom gatene
på jakt etter lykkens rus
den endte her på Karl Johan
forand Kongens hus.

Mot jul, det blei for sterkt for deg
gata var ditt hjem
din lykke var en sprøytespiss
kor er julen henn.

Dine auge ber om trøstende ord
ei hand å holde i
di sjel forlater denne jord
eit liv er forbi.

Det er så lett å trakke feil
på livets lange veg
eit veikryss, ein skilleveg
var forskjellen på deg og meg.

Ta godt vare på kvarandre der ute.

GOD JUL ALTAVENNER.