Det gamle ansiktet
var furet og værbitt
håret grått,
og blikket var som hugget i granitt.
Han spyttet ei klyse skråtobakk
Mens han myste ut mot havet.
De krokete fingrene
tørket svetten av pannen.
Ennå kunne han høre
eksplosjonene fra torpedoene
høre fortvilte rop om hjelp,
se havet brenne.
Det var ikke tårer som rant
fra øynene hans, men blod.
Det var ingen hevnlyst som
plaget han,
bare bunnløs
fortvilelse.