Steinar Stenersen – en av våre mange Alta-venner har sendt oss denne hyggelige historien fra sin tjeneste som «trikker» ombord på Kvina og Tista i 1959-60:
Fra v. nederst, Sandanger fra Jæren, liggende i underkøya. Arne Eidissen, dekksmann, fra Halsa (Bodø) Sørensen, trikker, fra Arendal og så han i overkøya er meg, trikker Steinar.
Jeg kom ombord på Kvina rett før jul 1959 fra kurs i Horten høsten 1959 på MMI (marinens maskininspeksjon) som skipselektriker og elektro-minesveip. Vi var innkvartert på H7 som lå ved kai på Marinens hovedverft Horten. Var også på 1 ukes gyrokurs på samme sted.
Husker godt den dagen vi kom til Marvika og båten, ble tatt godt imot av vakthavende (husker ikke hverken tittel eller navn) men ble ønsket velkommen, en bra info. så langt.
Dagen etter kom «trikkerkvarten» på båten (veldig fin fyr) og sa fra at motoren på «Eva» måtte byttes, det skulle nok den «trikker’n» som gikk i land gjort, men, men, han var ferdig og skulle dimme før jul, vedkommende traff jeg ikke. «Eva» var en separator. Husker det var en «plundrete» jobb da «Eva» var montert under dørkplata. En artig begynnelse, men det ble flere.
Det ble julevakt på meg, fantastisk fin jul med mye god mat, kokken ombord hadde vært utdannet kokk i det sivile. Dessverre mønstret han også av, så fikk vi en med 3 mnd. grunnkurs og litt erfaring fra det sivile. Han ble bra etter en stund (ingen gal kritikk), og vi fikk bare god mat. Vi led ingen nød i matfatet..
Rett etter nyttår ble vi beordret på «tråleralarm» v/Flekkefjord. Været var stivkuling og høy sjø, det ble en skikkelig ilddåp på meg m/fler. Jeg ble helt slått ut og la meg, hadde ikke ork til noe. Fikk høre det en stund etterpå at «Trikker’n» var ikke rare karen, men når denne turen var over, var jeg herdet for resten av båtlivet.
Det ble etter hvert mye som skjedde, fiskerioppsyn på Moldekysten, det var artig og lærerikt, gikk blant annet en tur utenfor grensen og så på Russiske moderskip (fabrikkskip). De losset 4 trålere på engang mens vi var der, ble gjort oppmerksom på at vi ikke var ønsket for nær.
Så ble det work-up og mye trening, sette sveip av forskjellig utgaver. Elektrisk sveipekabel med styring fra panel i styrhuset, wire med kuttere på for å ta forankra miner og akustisk sveip med «Hammer’n» som den ble kalt.
Vi var en tur i den engelske kanal og sveipet sammen med britiske toppsveipere og mannskap, det var en opplevelse. Vi fikk under øvelsen en av davitene på akterdekk skadet, et par drev, men ingen problem. Vi fikk hjelp på marinebasens verksted, der ble det laget og montert nye drev. Vi fikk også om bord et par radarspesialister som tok full overhaling på radaren (hadde vært litt problemer). Hele plottet var belagt m/div. under jobben. Dagen etter seilte vi ut med topp utstyr. Moro å se på spesialistene vi hadde om bord den natta.
Tur langs kysten, Kirkenes tur/retur med div avbrekk. Husker en natt det var fantastisk sommervær, Vestfjorden lå helt havbleike m/Lofotveggen i bakgrunnen. Den natten tok jeg med blankisen, madrassen og puta, sov på dekket. Det skjedde ikke ofte. Vi var også i Ramsund, der ble det litt forandring på opplegget. KNM Namsen gikk feil v/innseilingen og fikk hull i skroget, det måtte repareres, mye jobb. Skaden ble midlertidig med litt innsats reparert, så den kunne seile til Marvika for dokk-setting og full reparasjon. Skuta jeg var på ble beordret som følgebåt sørover, turen gikk bra.
Kvina og Ogna og Namsen ble byttet ut med Sira, Sauda og Tista den sommeren. Det var en del jobb m/overflytting, men godt å få ryddet.
Vi var også på test for å få skuta avmagnetisert, en artig opplevelse. Klokker og annet magnetiske materiale ble samlet på en bestemt plass om bord. Skuta hadde avmagnetiseringssløyfer som vi koblet av og på under testen, artig og være med på.
Dette var jo litt av det jeg husker, kunne sikkert sagt mer, men til sist må jeg fortelle litt fra de siste sveipetestene i Oslofjorden høsten 1960.
Vi hadde vært ute hele dagen (hadde med oss en del nytt mannskap for opplæring) og skulle legge til kai på utsiden av H7 som lå v/kai på marineverkstedet rett foran dokkporten til den store tørrdokka i Horten. Jeg hadde tatt på meg uniform og var klar for hjemmebesøk i Åsgårdstrand, men så skjedde det som ikke skal skje. Kontrollen i styrhuset ned til maskinen streiket, og resultat var at vi banket inn i porten til tørrdokka som for tiden var tom. Det var litt av en opplevelse å stå og se ned i det store hullet. Heldigvis holdt porten, dokka ble fort fylt opp, det tok sin tid, mye vann skulle inn. Kort sagt så ble det en det en del skader, og vi ble liggende i dokka for reparasjon. Hvor lenge husker jeg ikke, men det tok tid. Jeg gikk av her og dimmet til jul.
Litt oppsummering:
Dette ble litt mer enn jeg tenkte, men kan det brukes til noe så er det fritt. Prøver å skanne et par ting å sende etter hvert på mail, håper det går. Vi/jeg Hadde et fantastisk liv og godt kameratskap disse 12 mnd. selvfølgelig hadde vi noen negative ting, men løste det bra. Husker best de mange fine turene, samlinger i messa om kveldene når vi var ute og seilte, skips-sjefen kom også innom til en prat i fritiden. Topp kar.
Alle offiserene og faste kvartermestere var gode og fine menn, lette å prate med, men også bestemte, og med godt humør. Mange gode minner å se tilbake på.
Det var viktig at vi hadde en god skips-sjef, og det hadde vi, TAKK for en god og lærerik tid.
Med hilsen en av «trikker’ne» på Kvina og Tista 1959 – 60.
Steinar Stenersen.